Nå har kjæreste tanken streifet meg igjen.
Jeg vet at det ikke er noe hast og at den
''rette'' vil komme.
Men uanset hvor jeg ser virker det som at
alle har noen. Selv om dette kanskje ikke
er tilfellet.
Noen å være glad i, noen som bryr seg spessielt
om deg. Noen som støtter deg uanset hva.
Nå har jeg mange venner som gjør det,
men det føles fortsat annerledes
å kunne hålde noen i hånna mens du går,
noen som holder rundt deg når du står
en til å varme deg når du er kall
en som tar deg i mot i et fall
noen som rett og slett er der for deg
no matter what !
